BLODET FLYTER I DHAKAS GATER...

Vaaknet brått av et høyt smell. Vi kikket ut av vinduet og fikk se blodbadet i gatene. Pyttene var ikke lengre brune av skit men røde av blod. Slaktene låg på rekke og rad ned gjennom gatene. Vi hadde tenkt oss på den nordiske klubben i dag, så etter frokost stålsatte vi oss og gikk ut. Gatene var stille til å være Dhaka. Blod stanken bet i nesen, menn med store kniver og blodige klær var ikke noe uvanlig syn denne morgenen. Vi holdt pusten i det vi gikk forbi disse mennene. Merkelig å gå ute når det var så lite folk. De få mennene som var ute flokket seg rundt slaktofrene. Skinnet ble skåret av, innvoller fjernet og lemmene ble delt… Har aldri sett denne type slakting midt på den skitne gaten. Snakke om uhygienisk.

Tipper du er noe forvirret nå? Hva i alle dager snakker jeg om? Her nede i Dhaka er det ID. Dette er muslimenes store fest dag. De aller fleste kjøper dyr (ku eller geit). Disse slakter de på åpen gate denne morgenen. Så deler de kjøttet med venner og slekt. Siden muslimene er opptatt av å gi til de fattige får ofte de fattige også en del av slaktet (selvsagt en mindre god del). Det var en spesiell tur denne morgenen. Å se de slakte slik på åpen gate. Tror ikke næringsmiddeltilsyne hjemme hadde sett pris på dette…

Vi nøt livet på bassengkanten, kjøpte oss bakt potet, fruktsalat og pommesfrittes. Ble noe overskyet etter hvert. Da vi skulle spise middag i halv fire tiden, holdt vi alle tre på å bli gal. Mellom 10 og 20 fluer svirret rundt mate vår og vi mistet nesten matlysten. En flue druknet i min nypresset appelsin juice. Det var vemmelig. Vi spiste så fort vi kunne og desserten (tre iskuler som vi delte) spiste vi inne.
Etter en liten høneblund fra min side, tok vi fatt på oppgaven og fikk skrevet siste rest på den. Det er herlig å tenke at vi ikke trenger å stesse med den når vi kommer hjem til Norge igjen. Såg også film og slappet av på kvelden.

Tilstandsrapport
Susanne: er veldig abivalent for tiden. I det ene øyeblikket kan hun ikke vente med å komme seg hjem, og lengselen synes godt på henne. Den både river å sliter i den tapre jenten. I neste øyeblikk, ved bassengkanten er Norge glemt og utsagn som ”jeg kunne vært her for alltid” høres jevnt og trutt.

Kjersti: vår flittige skrivejente har noe problemer med søvnen om natten. Om det er de harde sengene er uvist. Men det hjelper ikke stort når hun midt på natten blir vekket av uforstålige smser, som vil ”skratt” ler av når morgenen kommer.

Marit: Ser fram til myggfrie ben i Norge. Men kommer til å savne mange gode mennesker her. Snakker ogsaa svensk med ei svensk jente paa nordiske klubben...